butterfly82

Der tok den meg igjen. Den møkka dritten... Den som presser, og holder meg nede slik at jeg ikke kan klare å se, der nede hvor jeg ikke klarer å føle meg som meg selv.. Den klamrer seg fast rundt meg, føles ut som om jeg blir kvelt, og det kjennes som om jeg ikke får puste.. Det er så vondt, det gjør så vondt!!

Hvorfor??? Nå som jeg endelig hadde samlet meg så masse overskudd, nå når jeg hadde jobbet så hardt for å holde meg oppe..HVORFOR??? Den trekker meg ned mer og mer ned mot det dypeste mørkehullet, hvor den har dradd meg ned så mange ganger før... Jeg hater dette hullet her, ja jeg hater det mere enn alt!! Det er ingenting positivitet her nede, bare mørkt som kvelden, det gjør meg ingenting godt å være her nede.. Auuuu,... det gjør for vondt, jeg vil ikke mere, nei jeg vil ikke mere sier jeg!! Det hjelper ikke, det er som å trøkke rundt i synkende myr... Til mer man presser i mot til mer synker man.. Jeg er så sliten, jeg vil bare sove, vil bare langt..langt vekk fra meg selv.. Vil at den skal bli borte, langt, langt borte, slik at det ikke kan nå meg! Vil ikke ha det så vondt, det gjør så vondt!!

Og igjen trekker jeg meg unna, igjen bruker jeg maska, viser at det går bra med meg. Jeg prøver å smile, åhhh guri hvor falskt det . Til og med smilet mitt begynner å bli utslitt.. Å det river i meg på innsiden, og igjen frykter jeg det værste, og det er at det syns på utsiden..

Jeg må gjemme meg, jeg må trekke meg inn i meg selv.. Men jeg vet jeg kommer tilbake igjen, jeg gjør alltid det.. Det er sånn det er, det er sånn det alltid har vært!!!